Nisje-musikk på strømmetjenestene

Årets by:larm starter på onsdag og årets viktigste diskusjon bør dreie seg om såkalt smal musikk sin posisjon i streaming-økonomien. 2012 var året streaming fikk sitt fullstendige gjennombrudd i musikkmarkedet. Kan 2013 bli året nisjene tar tilbake sin posisjon?

Totalmarkedet for musikk økte i 2012. Det betyr slett ikke at himmelen er skyfri. Særlig har nisjemusikken og norsk kvalitetsmusikk ikke tatt del i oppturen. Det har ført til at leverandører av kvalitetsmusikk har trukket musikken fra streaming-tjenestene.

Med bakgrunn i Chris Anderson sin teori om ‘The Long Tail’ skulle man forvente at særlig smale sjangre ville blomstre med digital distribusjon. Tidligere begresninger – som hvor mange albumtitler en lastebil kunne ta med seg til platebutikken og bredden til musikkhyllen på Statoil – finnes ikke lenger. Det er bokstavelig talt ingen begrensninger i hvor mange albumtitler som gjøres tilgjengelig for kundene.

Så hvorfor fortsetter inntektene nedover hos selskaper som leverer innhold i den lange halen, mens leverandørene av hit-musikk omfavner den nye streaming-økonomien?

Og hvorfor kan vi fremdeles lese om artister innen klassisk og jazz, som streames millioner av ganger mens de avspises med småpenger?

Sist ut var cellisten Zoe Keating som i en seks-måneders-periode var blitt spilt 1,5 millioner ganger hos den amerikanske streamingtjenesten Pandora. Det er mange ganger. Det høres ut som en hit. Hun fikk utbetalt mindre enn 10 000 kroner. Fra Spotify fikk hun 3 000 kroner for 131 000 avspillinger. Ikke særlig godt betalt for en hit?

Spotify og Pandora avviser at de er en del av problemet med lave utbetalinger og viser heller til plateselskapene, som er motpart for streamingselskapene. De legger seg ikke opp i hvilke avtaler som gjelder mellom plateselskap og artist. Fair enough, kanskje? Så lenge avtalen går mellom streamingselskap og plateselskap. Da må det være hos plateselskapet profitten forsvinner?

I følge artikkelen i New York Times er utbetalingene fra Spotify til plateselskapene vanligvis mindre enn 5 øre per avspilling for brukere som betaler for tjenesten, mens den ligger på bare en tidel hvis det er gratisbrukere som har spilt av musikken.

‘I enkelte musikksjangre, som klassisk og jazz, er musikerne dømt til fattigdom hvis dette blir eneste måten folk kjøper musikk’, sier Keating. Det er en nedslående spådom i et musikkmarked som i Skandinavia endelig ser soloppgang.

Hva er det som skal til for at også smale musikksjangre tar steget til å tjene penger i streaming-modellen? Jeg tror det er flere grep som må tas. Først og fremst må det gis et rettferdig oppgjør. 10-20 øre per avspilling i snitt høres rimelig ut, uavhengig av om kunden betaler for tjenesten eller får musikken levert med reklame. Tjenester som ikke klarer å opprettholde et slikt nivå gir ikke nisjeartistene en sjans.

Selskapene som i dag har trukket seg fra distribusjonsformen bør heller sette krav til utbetalinger, enn å utelukke streaming. Å si nei til streaminginntekter i 2013, 2014 og 2015 er å vinke farvel til markedet. Hvorfor ikke sette krav og delta med de aktørene som fyller kravene?

Dernest må lytterne som hører på jazz og klassisk aktiveres på streamingtjenestene. For i dag er det en annen demografi som er tilstede på streaming. Kidsa har alltid hørt mer på utenlandske hits enn på norsk kvalitetsmusikk. Men musikkmarkedet er mye større – og streamingmarkedet har mye rom til å vokse fremdeles.

Keith Jarretts lyttere har andre behov enn Lady Gaga-fansen. Mens Lady Gaga er mikset til mp3-formatet, mister jazzen dybde og klang i dagens streamingformater. Først når man reproduserer studiolyden i streamingtjenestene vil aficionadi av Jazz og klassisk ta i bruk tjenestene.

Det er grunnen til at Beat lanseres som hifi-tjeneste i andre kvartal. Særlig verker i klassisk og jazz vil leveres i lossless-formater. Jeg er overbevist om at det vil ytterligere utvide markedet for streaming, og det vil tilfredsstille et enda mer kresent publikum enn vi i dag tiltrekker oss.

2012 var året streaming fikk sitt fullstendige gjennombrudd i musikkmarkedet. Kan 2013 bli året nisjene tar tilbake sin posisjon?

Comments are closed, but trackbacks and pingbacks are open.